Men i 1814 braket det løs igjen. Danmark-Norge var alliert med Napoleons Frankrike, som hadde tapt storkrigen, og ved fredsavtalen i Kiel i januar dette året ble Sverige tildelt Norge som et seierstrofe og som kompensasjon fordi Russland hadde tatt Finland fra dem.
Norge godtok ikke dette. Frem mot 17. mai ble en ny grunnlov skrevet, og vi meldte oss ut av det hele og dannet vår egen nasjon. Da ble det krig igjen her.
Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan angriper i slutten av juli med store styrker gjennom Østfold. Den norske hæren trekker seg tilbake mot Glomma etter en rekke mindre trefninger. Fredriksten blir omringet og bombardert i nesten 14 dager, uten at det lykkes svenskene å få den seige og sta kommandanten general Ohme til å gi opp, tross håpløse odds og at han er helt avskåret.
Det hele ender med en fredsavtale i Moss 14. august, der Norge går inn i løselig union med Sverige, på langt bedre vilkår enn Karl Johan hadde tenkt da han startet krigen. At Fredriksten ikke ga seg i 1814, var medvirkende til at Norge fikk beholde grunnloven og Stortinget etter 1814.
På filmen opplever vi bombardementet av Fredriksten, norsk kontrabeskytning, og til slutt fredsslutningen. Det var siste gang Norge og Sverige var i krig mot hverandre.
I unionstiden ble Fredriksten i praksis nedlagt som en grensefestning mot Sverige. Nå dominerte skoledrift og militær opplæring virksomheten her.
