Det meste av forsvarverkene var nesten ferdige da Den store nordiske krig brøt ut, først i år 1700, hvor svenskene raskt kastet Danmark-Norge ut av den, og så med Danmark-Norge inne igjen fra 1709. Etter at fremgangen for Sverige snudde i 1709, tapte landet mye folk, ressurser og gamle besittelser rundt Østersjøen. Kong Karl XII prøvde 2 desperate angrep på Norge for både å vinne ressurser og forhandlingskort hvis svensk fastland skulle ble invadert.
Første invasjon kom i mars 1716. Den gikk inn noe lenger nord, og rett mot Christiania (Oslo). Byen ble tatt, men Akershus festning holdt stand. Dermed kunne ikke Karl XII få inn forsyninger sjøveien. Dette var en forutsetning for det videre felttoget, og han måtte derfor gi opp der. I mai trakk han styrkene sine sørover til grensen like ved Fredrikshald (Halden). Karl XII ville nå i stedet prøve å innta Fredriksten, som han hadde gått forbi noen måneder tidligere.
Det var ikke noen enkel jobb, spesielt uten tungt artilleri. Men etter et par måneders rekognosering fant han et svakt ”punkt” på festningen. Det gjaldt ikke forsvarsverkene, men det faktum at det ikke var bygget forlegninger nok for hele garnisonen inne i festningen ennå. En stor del av soldatene måtte derfor sove innlosjert hos innbyggerne i byen.
Denne åpenbare svakhet ville Karl XII utnytte ved å slå til i mørke og helst tett tåke. Ved et raskt gjennombrudd inn i og over Borgerskansen ville festningen og soldatene byen i praksis være skilt fra hverandre, og festningen kunne deretter lett inntas. Planen ble iverksatt natt til 4. juli.
Det er dette som vises når året 1716 kommer opp.
